647 Views

Historien om akevitt

November 21, 2022
Historien om akevitt
Skrevet av:

Dagfinn

Akevitt er like norsk som ski, Mariusgenser og brunost. Men, kun tilfeldigheter har gjort potetspriten til nasjonalskatt…

Når vi sitter med julemiddagen, eller befinner oss på julebord med gode kolleger, tenker vi kanskje ikke over hvor akevitten kommer fra. På samme måte som nisser, krum – og pepperkaker og pakker med glorete innpakning, står den på bordet hver eneste desember. Som de edle dråpenes svar på juletreet – en vaskekte norsk tradisjon.

Men, hvor kommer akevitten egentlig fra? Presangene vi gir og mottar skriver seg til “De vise menns” milde gaver til Jesusbarnet Gull, mens begrepet “De syv slag” – julekakene – angivelig først dukket opp i Oslo på 1960-tallet. Juletreet kom som kjent fra Tyskland på 1500-tallet, hvor man mener selveste Martin Luther skal ha satt små stearinlys på et tre for å etterligne eviggrønn gran mot stjernehimmel. Tilfeldigvis samme århundre da brennevinet gjorde sitt inntog i Norge.

Akevitt 2017
Fra brennevinets spede inntog har vi mange akevitt-merker å velge i den dag i dag

“Livets vann”

Brennevinet som kom til Norge på 1500-tallet hadde lite med julefeiring å gjøre. Snarere var det forbehold de med dype lommer og de virkelig syke. Skatten på dansk korn gjorde nemlig sitt til at produktet var utilgjengelig for de aller fleste. Troen på at brennevinet kunne kurere de fleste sykdommer var opphavet til navnet Akevitt – fra Aqua Vita og det franske eau-de-vie. Med andre ord et vidundermiddel.

Les også: Drinker og cocktails med akevitt

Lang reise

Definisjonen på akevitt er “Et velrenset brennevin, lett krydret med karve som grunnlag og en alkoholstyrke på 40-45%.” Brennevinet på 16 – og 1700-tallet var så langt unna “velrenset” som man kunne komme. Fuseloljer gjorde sitt til en drikk som var røff i kantene.

Med Christopher Hammer – Justis – og Kanselliråd, meteorolog, botaniker, karttegner, landmåler og kokebok-forfatter – begynte ting imidlertid å skje på tampen av 1700-tallet. “Tusenkunstneren” ville gi de fattige noe for kalde morgener; når øl og vin fryser til is. Ikke at de hadde råd til sistnevnte uansett. Målsetningen var et godt, sunt og rimelig brennevin – med råvarer fra det norske spiskammerset. Danske kornpriser kunne satt punktum for Hammers drøm.

Les også: Julens store akevittest

Fra korn til potetsprit

Historien forteller at den trønderske General von Krogh fikk servert potet på det danske hoff, med beskjed om at “Generalen burde prøve dette.” Tilbake i Trondheim hadde generalen med seg det dronningen hadde servert, uten at nasjonen umiddelbart trykket poteten til sitt bryst.

Poteten ga imidlertid god avling, men kunnskapen om lagring og oppbevaring var manglende. Etterhvert kom kunnskap fra Tyskland om hvordan man kunne lage både mel og stivelse av poteter. Og ikke minst – hvordan man kan lage brennevin. Dermed slapp man dansk import-korn, og grunnlaget for norsk spritpaoduksjon var lagt.

Les også: Til Julematen

Ikke noe så vondt at det ikke er godt for noe…

I 1780 bygde Heinrich Meincke og Catharine Lysholm båten “Trondhjems Prøve”. Et par tiår senere lastet de skipet med tørrfisk, ost, skinke og ni tønner akevitt, med kurs for indonesiske Batavia. Åtte måneder senere var båten på vei tilbake med kaffe, sukker og krydder. Og de selvsamme ni tønnene med akevitt.

Måneder på åpent hav, med vuggende bølger, varme, tretønner og to ganger kryssing av ekvator, hadde gjort akevitten velsmakende. Ingen skjønte hva som hadde skjedd, bare at det “hadde skjedd”. Gamle  tønner med rester av madeira og sherry var med andre ord en suksessfaktor. Kombinert med treverk, fuktighet og rulling var Linjeakevitten var et faktum.

juleakevitt
Noen foretrekker den tradisjonelle akevitten til julematen, mens andre er mer vågale…

Akevitt – et norsk kvalitetsprodukt

Selv om Arcus overtok familien Lysholms oppgave som produsent og kulturbærer, er prinsippene de samme som i 1820. Produksjonen skiller den norske akevitten fra den danske og svenske – som i sin tur har gitt global anerkjennelse. Fatmodning gir et avrundet preg, og eik setter smak på innholdet. I norsk akevitt skyldes halvparten av smaken krydderiene, mens den andre halvdelen kan tilskrives fatmodningen.

Både i Danmark og Sverige er man rausere med krydderet, og har ingen fatmodning. Det kan bli i overkant kraftig, noe som gjør at mange gjerne kjøler ned akevitten (spesielt de danske og svenske). Norsk akevitt skal ikke avkjøles. Du går i så fall glipp av mye aroma. Du kan sammenligne med whisky og konjakk – du legger ikke en konjakk i fryseren.

Les også: Spennende julecocktails med akevitt

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy