577 Views

Dominic Symington

September 11, 2017
Dominic Symington
Skrevet av:

administrator

Med Dominic Symington i Verdens vakreste vindistrikt

Dourodalen, knappe to timers kjøring fra Porto, er i manges øyne juvelen blant alle jordens vinområder. Her i den den frodige dalen med elven rennende i sin midte, produseres noen av de beste portvinene på markedet. Og med selveste Dominic Symington til å vise oss herlighetene, ble besøket i Porto og Dourodalen til en sann portvinsfest!

Fra hotellet nede ved elvekanten i Porto skuer jeg oppover åsen på motsatt side. Her ligger kontorer og lagrene til en rekke av verdens beste portvinsprodusenter. Vårt mål på denne turens første dag er Graham’s Ports nye ”opplevelsessenter”. Stedeter visstnok ganske nyåpnet og inneholderguidede turer, smaking, restauranter og tusenvis av tønner med portvin.

Og etter å ha spasert gjennom senteret og inntatt en bedre lunsj så jeg frem til smakingen av selskapets edle og nye dråper. Jeg satte meg ned på et bord med ulike årganger med Tawny og gledet meg til fortsettelsen.

– Smakte den godt?

Dominic Symington står foran meg i blazer og moteriktige jeans. En av de fem familiemedlemmene Symington som eier Graham’s, Dow’s, Cockburn’s etc, etc, etc – Dominic er en vital mann i slutten av 50 årene. Han er også markedsdirektøren i dette familieforetagende som har aner i portvinsindustrien gjennom 13 generasjoner.

– Utmerket, sier jeg. (Det skulle egentlig bare mangle at vinen smakte godt. En 40 år gammel Tawny er ikke å forakte.)

– Godt, repliserer Dominic. Da kommer du til å like vingården vi skal besøke i morgen…

Et annet spesielt trekk med mannen er at han omtaler sine største konkurrenter som kollegaer. Her er det ingen baksnakkelse av konkurrentene som ganske sikkert hadde vært tilfelle andre steder.

– Vi jobber sammen med et mål om å promotere portvin og flere av de andre produsentene er mine venner, presiserer Dominic.

Symingtons eldorado i Dourodalen

Neste dags biltur med Dominic opp til Dourodalen går unna på rundt halvannen time. Mannen kjører fort på motorveien, men har ingen problemer med å snakke med en hånd på rattet(!)

– Portvin har alltid vært en viktig del av livet mitt.Vi lekte blant vintønnene da vi var små og smakte på vin. Vi drakk ikke vinen, men fulgte nøye med når de voksne prøvesmakte, mimrer han.

Og når vi kjører nedover de smale veiene mot elven og Graham’s Quinta dos Malvedos blir han enda mer entusiastisk.

– Her løp vi oppover i åsene. Her lærte vi alt om druer. Her ble vi vinprodusenter. Dette stedet ligger i den vakreste delen av hele landet, hvis ikke verden, sier Dominic rørt.

Vel nede på terrassen utenfor Graham’s residens ser jeg utover elven og dalen som utgjør dette praktfulle stedet. Og hvis John Keats berømte ord ”A sight of beauty is a joy forever” noensinne skal komme til sin rett, er det akkurat her.

– Det har vært et godt år for oss, sier min vert i det vi setter oss ned med hver vår apéritif som er hvit portvin blandet med tonic.

– Vi er glade for at vi fikk Vintage 2011 deklarert og at Berry Brothers & Rudd i London kjøpte alle de 11 00 kassene som foreløpig er lagt ut for salg.

– Dere ekspanderer til nye markeder?

– I fjor økte vi eksporten til Russland med over 60%. I første rekke var det markedet i Moskva som sto for den største veksten, men vi er på plass i de fleste store byer i Russland.

Komplekse regler hindrer nyetableringer

Symington familien eier etter overtakelsen av Cockburn’s (uttales Coburns) over 900 hektar med vinranker. Portvinsproduksjonen utgjør størsteparten av omsetningen, men også rød- og hvitvin produseres her i Dourodalen.

– Alt lå til rette for oss vedrørende produksjon av vin. Vi har utmerkede druer og riktig jordsmonn, men den forrige generasjonen tok ikke steget fullt ut. Vi tok imidlertid avgjørelsen på 1990 tallet om å skape vår egen vin, og kan nå tilby både røde og hvite kvalitetsviner under merkenavnet Altano, forteller Dominic som også gir meg en interessant opplysning om portugisisk lovgivning.

– I følge loven må vi ha to flasker på lager for hver eneste vi selger. Dette fordi man prøver å unngå at noen dumper hele produksjonen på markedet. Det er veldig kapitalkrevende å ha et så stort lager, men for oss er det faktisk en fordel. Det er vanskelig for nye aktører å starte produksjon.De fleste vinene må ligge på fat fire år før salg. Da kan man selv tenke seg at denne bransjen ikke er for nykommere.

Gir til veldedige formål

I dag har Symington familien rundt 400 ansatte i virksomheten og er en betydelig arbeidsgiver i Dourodalen. Men gir de noe annet tilbake til samfunnet?

– Mange spør oss om vi kan gi noe til veldedige formål, sier Dominic. Men fremfor å gi mange småsummer til ulike organisasjoner har vi bestemt oss for å støtte et lokalt sykehus her oppe i dalen. Vi har kjøpt inn massevis av  utstyr til sykehuset gjennom de siste årene og er stolte av å kunne bidra til denne moderniseringen, ivrer han.

Det spesielle med Symington familien er at medlemmene må gå av når de fyller 62 år. Så hvordan skal Dominic Symington tilbringe sin alderdom?

– Hver og en av oss eier vår egen lille vingård i tillegg til hovedvirksomheten.Jeg gleder meg til den dagen jeg kan tusle rundt og stelle her på fulltid. Jeg er faktisk aldri så lykkelig som når jeg kommer meg ut av kontoret og opp hit til Dourodalen, sier min vert mens vi nyter nok et glass med Graham’s.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy