1441 Views

Allsidige barbera

Oktober 11, 2017
Allsidige barbera
Skrevet av:

administrator

Druen barbera er svært anvendelig. Ikke bare gir den matvennlig vin, reagerer du på tanniner i rødvin kan det godt være at barbera er druen for deg.

Barbera, den tredje mest utbredte druen i Italia, er i sitt ess i den italienske regionen Piemonte. Men det dyrkes barbera i flere italienske regioner. I mindre kvanta er den også å finne i andre land, så vel som andre verdensdeler. I Piemonte utgjør den omtrent halvparten av hele vinproduksjonen. Særlig utbredt er druen i den sydlige delen, i DOCdistriktene Barbera d’Alba, Barbera d’Asti og Barbera Monferrato, hvor druen sannsynligvis også stammer fra. Barbera modnes forholdsvis sent, den har et naturlig høyt syrenivå og mye fargestoffer, men samtidig har den også markant lite tanniner. Barbera lages i forskjellige vinstiler, og er generelt lettere og mer tilgjengelig i Asti enn i Alba, hvor den gjerne får mer struktur. Nå kan riktignok lav avkastning, forsiktig vinifisering og fatlagring gi både kraftige og strukturerte viner, men denne druen kan også gi herlig lette og fruktdrevne viner med svært lite tanniner. Har vinen gjennomgått fatlagring og såkalt malolaktisk gjæring, som omgjør skarpe eplesyrer til runde melkesyrer, kan den ellers så fruktdrevne og syrefriske vinen forvandle seg til kompleks og krydret lagringsvin.

Barbera har vært kjent i Piemonte siden 1200-tallet, da kjent som bonis vitibus barbexinis og ble på 1700-tallet regnet som en av regionens beste druesorter. Tidlig på 1900-tallet var barbera ansett som den store folkevinen, men på midten av 80-tallet var imidlertid druen involvert i en metanolskandale hvor flere titalls liv gikk tapt. Kvalitetsbevisste vinmakere har imidlertid gjenvunnet druens renommé, og det er ingen grunn til å styre unna barbera i dag. Druens høye syrenivå kombinert med moderate tanniner er også det som som kan gjøre barbera til et godt valg når lammekjøtt, eller magert vilt står på menyen. Lammekjøtt og vilt er ikke så fett som for eksempel oksekjøtt, og selv om kjøttvin generelt bør ha sin andel tanniner for å hamle opp med det animalske fettet trenger ikke vinen den samme tanninstruksturen til magert kjøtt. Druens høye syre renser godt opp i munnen etter lammefett, samtidig gjør høy syre og lite tanniner at vinene også passer til fiskeretter og lyst kjøtt. Reagerer du med hodepine på rødvin kan flavanoider og tanniner i drueskallet være noe av årsaken. Reagerer man allergisk på tanniner kan også dette være en mulig årsak til hodepine. Noen druesorter har mye tanniner, andre har lite. I tillegg kan eikefat, og spesielt om eiken ikke er tørket tilstrekkelig, gi mer tanniner og mer hodepine. Siden barbera har lite tanniner fra naturens side, er det mange som hevder å tåle den bedre enn andre rødvinsdruer.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy