Malbec

Enkel superhelt? Moden og rik frukt? Rustikk og lagringsdyktig? Hva skjuler seg egentlig bak det etter hvert så berømte navnet malbec?

Malbec antas det at har sitt opphav i nordlige Burgund og synonymet druen har i mange deler av de tredve departementene hvor den dyrkes i Frankrike, tyder nettopp på dette. Den kalles her auxerrois. Også cot er ett vanlig synonym. I Bordeaux brukes navnet malbec på vestsiden og pressac enkelte steder på østsiden. Jeg har ikke sjekket opp om Saint-Emilion produsenten Château de Pressac har sammenheng med druesorten eller ei. I Bordeaux er den en relativt ubetydelig blandingsdrue de få stedene der den overlevde frosten i 1956, for gjenplantet ble den knapt. Men det har blitt noe mer interesse for den i de senere år, kanskje grunnet suksessen i Argentina. I Cahors hvor de lager lagringsdyktige viner som ofte har gått av noen år i kjelleren må minst 70% av innholdet i en AOC Cahors bestå av malbec. I motsetning til i Bordeaux ble nettopp malbec, eller auxerrois som den heter her, den favoriserte druesorten og ble gjenplantet i stort monn. I Argentina har den gjort inntog og har plutselig blitt en kjendis hvis navn vinkjennere og drikkere kjenner over hele verden. Druen har vært plantet i lang tid i Argentina, men det er fra 1990 og utover at landet har havnet på det gastronomiske kartet og på folks lepper. Nå lages det enkelte rike, ekstraherte og kraftige viner også i Cahors, men der er stilen som regel slankere og mer rustikk. I Mendoza, det viktigste vindistriktet i Argentina, sammen med fremadstormende Valle de Uco er det derimot stort sett bare intenst kraftige, fruktdrevne og rike viner. Selv de enkleste leverer ofte ett vell av moden frukt og bløt struktur. Mendoza og Valle de Uco har, som i Cahors, og Saint-Emilion, mye sandstein, ett jordsmonn malbec synes å trives på. Det andre de førstnevnte har mer til felles enn Saint-Emilion er grus. De kjølige nattetemperaturene gir syre og friskhet til en druesort som egentlig har middels syrenivå, men i Argentina er også syrejustering foreløpig svært vanlig. Man jobber med å kartlegge jordsmonn og terroir for å bedre forstå druen og dens preferanser. Plommer, bjørnebær, lakris, rikdom og ett ørlite snev av urter er aromaer som man ofte forbinder med druen, men toppviner høstet før overmodningen slår til, og som ikke ekstraheres for mye i vinkjelleren skal ha aromaer av røde bær og florale toner. Dette er foreløpig en sjelden variant av arten men med all forskningen man bedriver i Argentina om dagen kan mye skje over de neste årene. En av årsakene til at det ble lite gjenplanting i Bordeaux er dens svakhet mot en rekke sykdommer som coloure, meldugg, råte og også ømtålig mot frost. Ett lite problembarn det var lett å kvitte seg med. Men i Bourg, Blaye og Entre-Deux-Mers er den fremdeles forholdsvis vanlig med rundt 1400 hektar dyrket (ned fra 4200 i 1968). I Loire benyttes den sammen med cabernet og gamay i Anjou, Cõteaux du Loire og musserende Saumur. Også Bergerac og Côte de Duras som ligger innenfor Bordeaux har større beplantninger. Fra Argentina hvor druen står for 34% av beplantet areal har druen nådd suksess på to arenaer. Den har blitt en folkevin i USA, slik Chablis og riesling her hjemme, folk bestiller seg ett glass eller en flaske med malbec på restaurant. Store mengder fruktig og likefrem vin eksporteres til massene, men også viner i motsatt ende av skalaen eksporteres. Catena Zapata har satt malbec på kartet med en rekke internasjonale priser og er en produsent av internasjonalt ry. Flere ligger i kjølvannet og Argentina og malbec kan helt klart være ett sted å ha i øyekroken.