Beefeater

Beefeater ble startet av farmasøyten James Burrough, og i starten produserte han likør, frukt-gin og punsj i et destilleri i Cale Street i London. Dette kjøpte han for 400 britiske pund i 1862. Han fi kk etterhvert fornemme kunder, inkludert den luksuriøse butikken Fortnum & Mason i Piccadilly.

Navnet Beefeater er såklart oppkalt etter vaktene på Tower of London, som populært ble kalt «Beefeaters» og noe James kalte ginen sin fra 1876 da han endelig var fornøyd med oppskriften sin. Populariteten gjør at han trenger å utvide produksjonen, han fl ytter derfor til Hutton Road i 1908. Han investerer også i det aller nyeste utstyret til brennevinsproduksjonen og blir en foregangsfi gur i miljøet.

Også dette destilleriet blir for lite, i 1958 blir produksjonen fl yttet til Montford Place i Kennington der den fortsatt ligger, ca. En halvtimes gange sørover fra London Eye. Suksessen fortsetter i Burroughfamilien, og i 1963 er 3 av 4 ginfl asker importert til USA Beefeater.

I 1987 er eventyret over for familien som startet Beefeater, Burrough selger bedriften til Whitbread etter over 100 år med ginproduksjon.

I 2005 er det det kjente selskapet Pernod Ricard som tar over Beefeater, de vil holde på den gamle tradisjonen, i kombinasjon med en nysatsing på branding. I 2008 lanserer den daværende «Master Distiller» en ny gin ved navn Beefeater 24, en moderne gin med 12 ulike deler fra planter og urter som skulle være perfekt for cocktails. De har også en spesiell gin de kun selger på destilleriet; London Garden, en hageinspirert gin med mer fl orale toner og urter.

I 2013 kommer den ekslusive ginen Beefeater Burrough`s reserve, her bruker de den originale destillasjonskjelen James brukte, med en kapasitet på kun 268 liter, den får også et opphold på fat. Nytt av 2018 er den rosa ginen, basert på den originale oppskriften med et tillegg: jordbær. I dag lages fortsatt ginen for hånd og oppskriften er tilnærmet den samme som på 1800-tallet. De produserer per i dag over 21.5 millioner liter gin i året og det går med 50 tonn einebær på produksjonen. Og de er kun 10 ansatte på destilleriet!

Hvert år holder de en bartenderkonkurranse ved navn Beefeater MIXLDN, da fl okker bartendere seg fra 30+ land til destilleriet for å konkurrere. Premien er å få utvikle sin egen gin med Master Distiller Desmond Payne! Beefeater har vært fl inke på markedsføring helt fra starten og det er de fortsatt. Det og at de har veldig god gin er noe av grunnen til at de fortsatt kan øke produksjonen, 155 år etter etableringen.

Fakta

Gin er brennevin smakssatt med einebær. «Distilled gin» er kornbrennevin som er destillert etter at det er smaksatt. Den vanligste typen er London Dry gin, her tilsetter man gjerne også sitrusfrukt, appelsinskall og lignende, samt urter og krydder som anis, lakrisrot, kanel, koriander og angelicarot.

Navnet gin kommer fra det nederlandske opphavet genever, det franske ordet for einerbær er genévrier. Beefeater bruker de følgende 9 ingrediensene i sin originale gin: einebær, angelica rot, angelica frø, korianderfrø, lakris, mandler, orris rot, seville appelsiner og sitronskall. Det som gjør Beefeateunike er at de bløtlegger ingrediensene før de bruker de, dette gir en mer intens smak. Beefeater er en av 9 destillerier som fortsatt opererer i London.

Å besøke destilleriet er absolutt en moro aktivitet å gjøre i London, det ligger sentralt til i Kennington og er lett å nå til fots, i bil og på t-bane.

Jeg besøkte Beefeater en kjølig dag i oktober, sammen med 7 andre hadde vi hyggelige halvannen time hos ginprodusenten. Man kan tenke seg at det blir litt kommersielt når man besøker ett så stort brennevinsmerke, men her ble jeg positivt overrasket.

Den første halvtimen er såkalt selv-guided, man går gjennom en del rom med historien til Beefeater. Her lærer man alt om historien, fra James Burrough`s liv, til forbudstid i USA og hvordan det påvirket ginproduksjonen i England, historien bak en rekke kjente cocktails og funfacts om fi rmaet.

Man får også se de negative sidene med gin på 1700- og 1800-tallet, alkoholismen og fattigdommen det førte med seg da gin ble lovlig å produsere uten lisens (ca. 1690). I 1743 drakk innbyggerne i London i snitt over én liter gin hver per uke.

Det er også lett å se hvorfor Beefeater har blitt så populært, her henger mange reklameplakater fra de siste 100-årene fra fl ere land, og de var fortsatt forlokkende.

Jeg pleier å syns sånn blir litt kjedlig, men her har de løst det på spennende og interaktive måter, og jeg bruker opp de 30 minuttene med å lese, trykke og scrolle og kunne egentlig tenkt meg litt mer tid. Vi blir så møtt av en entusiastisk guide som tar oss med videre inn i «dypet».

Det er spennende for luktesansen å få knuse korianderfrø, einebær, appelsinskall og lakris mellom fi ngrene og snuse på det. Man får en bredere forståelse for hvordan en gin blir til, aroma og smaksmessig. Det er også en liten smakestopp hvor en får smake den originale ginen og 24, slik at en kan sammenligne de og få en kyndig forklaring på forskjellene.

En får også besøke det aller helligste, rommet hvor produksjonen foregår. Også her lærer man hvordan gin blir til på en lettbeint måte. Det er moro og se tankene fra 1800-tallet på rekke og rad med de nye, det er også her de har den lille kopperkjelen til James Burrough som de lager Beefeater Burrough`s reserve med.

Her er det alle muligheter til å stille alskens spørsmål om gin og Beefeater, guiden tar seg god tid til å svare på alt.

Vel nede på smaksrommet står gin & tonic glass på rekke og rad, vi får forklart hvorfor det er akkuratt så mye gin, tonic, og type sitrus i glasset. Og en deilig avslutning på turen er den! Ett godt tips fra Beefeater er å bruke sitron, ikke lime, i en g&t, lime kræsjer med krydderne i gin.

Destilleriet er åpent for besøk og salg mandag til lørdag, 10-18.30 og de har turer hver time fra kl. 11.00. Man må forhåndsbooke tur. 1.5 time med omvisning, smaking og en gin & tonic koster 15£. Vi er selvfølgelig nysgjerrige på ginen Beefeater Burrough`s reserve, undertegnede med ektefelle tar derfor 50% rabattlappen vi får av Beefeater som gjelder på nabopubben, og bruker den på en gin & tonic med den i. Og fatlagret gin er ikke dumt det, hverken bar eller i en cocktail! •