1376 Views

Bratt, brattere, brattest

I de små idylliske landsbyene står bindingsverkshusene tett i tett med trange smug og rundt idylliske torg. Og vinene, de er så lette og delikate at de nærmest danser på tungen av ren glede.

September 11, 2017
Bratt, brattere, brattest
Skrevet av:

administrator

Man kommer ikke mye lengre nord når man snakker vin og kvalitet. NaboeneAhr og Mittelrhein ligger rett nord for Mosel, mens resten av vinverden stort sett er å finne mot syd. Her kultiverte Kelterne druer allerede før romerne gjorde inntog. Trolig dyrket de blant anneten av forfedrene til riesling, weisserheunisch, en druesort man trodde var utryddet, men som man fant igjen i en vinmark syd for Heidelbergi 2002. Romerne inntok Mosel og fra år 286 e.Kr. ble hovedstaden i det vestre imperiet liggende i byen Trier. Her kan man fremdeles besøke den nordre porten, porten mot Mosel og keiserpalasset. I Piesport og Erdenhar man blant annet gravd fram romerske vinpresser. Poeten Ausonius, som bodde i Bordeaux på 300-tallet, kjente godt til vinene fra Mosel, og Piesport var en personlig favoritt. Risselingen reben er første gang omtalt i overlevende skriftlige kilder fra Mosel i 1464, men har antagelig vært dyrket her lengre enn som så.

Riesling

Riesling har alltid vært sett på som den suverene druen i Mosel, men den måtte lenge kjempe mot druen elbling om plassen, da denne ga tre ganger så høyt utbytte. Når vinbøndene i tillegg måtte betale halvparten av produksjonen i skatt er det kanskje ikke så rart at mange ønsket størst mulig produksjon, uavhengig av kvalitet. I 1763 tok pastoren i Piesport, Johannes Hau til orde for at alle i hans sogn skulle plante riesling, og fikk etter mye overbevisning igjennom dette. I hans egen vinmark Kreuzwingert, som i dag eies av RheinholdHaart, sies det at det fremdeles brukes stiklinger fra de samme upodede vinstokkene som Hau plantet her rundt 250 år tidligere. På 1960-tallet kom en ny uinteressant krysning på banen, müller-thurgau. Nok en gang lot mange bønder seg friste av store avkastninger og lettstelte druer på bekostning av riesling. Vinene fra Mosel var dyrere enn Lafite på slutten av 1800-tallet og holdt prisene godt frem til første verdenskrig. Men etter to kriger ledet an av tyskerne ble vinene tungsolgte i utlandet. Prisene sank, kvaliteten gjorde det samme. Og salget uteble. Tyskerne selv drakk, samt noen connaisseurer, men ikke nok til at det var ett reelt marked. Bøndene prøvde stadig lettere utveier for å få endene til å møtes. De fem radene med vinplanter som var nok til å holde bestefar i live 60 år før, ble liggende brakk eller vokste igjen.

Latskap og gjenfødelse

Traktoren kom og man begynte å dyrke vin på de flatere partiene, med feil soleksponering og dårligere drenering, som sammen med den uinspirerte müller-thurgau førte til nye lavmål hva angår kvalitet. Enkelte produsenter klamret seg fast til riesling og stolthet. Det finnes flotte viner fra 50-, 60-, og 70-tallet blant ett hav av plonk, som engelskmennene kaller det.  Så dukket en ung energibunt opp, Ernie Loosen. Det er sikkert flere som har vært med på det store løftet, men han har vært en slags frontfigur. Utover 90-tallet dukket det opp nye stjerneskudd av produsenter som tok tak og ønsket kvalitet fremfor kvantitet. Selv i dag dukker det med jevne mellomrom opp nye navn med strålende viner. Gamle vinmarker som var legendariske og som har ligget brakk i tiår eller mer, har fått nytt blod og ny energi. Flere vinmarker i Mosel har aldri hatt phylloxera da vinlusen ikke trives i ett «jordsmonn» bestående av skifer i ulike størrelser. Jorden er mer skiferstøv enn matjord og man synker godt nedi skiferflisene når man drister seg ut i de bratte markene. Nesten best å sette ned foten en halvmeter før der du ønsker å stoppe opp for å havne på riktig plass. De beste vinmarkene er bratte og rettet mer eller mindre mot syd, og det er vinmarkene nærmest elven som er aller best. Dette fordi Mosel ligger så langt nord at for å i det hele tatt få modne druer må soleksponeringen være maks. En bratt vinmark får full oppvarming av skiferen fra solstrålene, samt reflektert varme og sollys fra vannet i elven. Om natten reflekteres varmen fra skiferen tilbake opp mot druene og plantene. Jeg husker en varm junidag i bratte ErdenerPrälat som ligger som ett amfiteater, hvor skiferen var så varm at man knapt klarte å ta på den.

Kompliserte etiketter

Mange føler etikettene og navnene er for kompliserte i Tyskland. Men når man tenker over det forteller de mer enn de aller fleste andre etiketter. De er det nærmeste vi kommer en smaksbeskrivelse av vinen på en etikett. Nesten. Det er dessverre en sannhet med noen modifikasjoner. Kabinett skal fortelle deg at vinen er lett, har lav alkohol og litt sødme. Dessverre stemmer ikke dette i virkeligheten da det finnes klassisk kabinett som nettopp er slik, så degradert spätlese, som jo er søtere og rikere og ikke så krisp. Så kommer ett kobbel av trocken, halbtrocken, feinherb og tidvis har classic vært ett begrep også. I utgangspunktet betyr dette en tørr, halvtørr og lett søtlig kabinett (som jo skal fortelle deg at vinen er lett og søtlig i utgangspunktet) og det blir full forvirring. Dette jobbes det med å få en orden på, og i mellomtiden kan det synes som om nesten alle produsenter har funnet på sitt eget lille intrikate system. Min favoritt i så måte blir Kabinett Feinherb, som må bety noe i retning av lett og søtlig, men ikke fullt så søtlig. Kanskje den heller burde hett Kabinett – (minus). Det samme gjentas på spätlese og auslese nivå og gjør forvirringen total.

Grunleggende

Trocken betyr tørr, halbtrocken betyr halvtørr, feinherb betyr lett søtlig, men grunnet syrenivået kan begge disse to siste oppfattes som relativt tørre i Mosel. Kabinett bør være lett og søtlig, spätlese er søt og lett, auslese søtere og mer komplekst, eiswein er svært søtt og friskt (helst uten botrytis), beerenauslese (BA) er svært søtt, komplekst og rikt, trockenbeerenauslese (TBA) er ekstremt søtt, komplekst og rikt. Dette er den klassiske inndelingen etter sødme. Men det er også en annen og langt mer lettvint måte å finne ut hvor søt vinen er i virvaret av hel- og halvtørt. Alkoholnivået. Er det under 10 prosent alkohol har vinen den sødmen som beskrives på etiketten og er en søt variant av kabinett (sjelden over 9 prosent), spätlese og auslese. 10-11,5 prosent har ofte noe restsødme og oppfattes som fruktige snarere enn direkte søte i munnen. 12 prosent og høyere oppfattes vanligvis som tørre. Men selv om det er en klar trend mot de tørrere stilene både her hjemme og i utlandet, så bør man ikke glemme de søtes raffinement og eleganse. Matmatchene med riesling er mange. Laks og ørret er utmerket til alt fra tørre til Kabinett etter tilbehøret, and med appelsinsaus er strålende til halvtørre og helt opp til spätlese for den litt vågale, eller kanskje faktisk mer klassiske rundt bordet. Sushi er bestevenn med riesling, igjen fra de helt tørre til kabinett, fisk og skalldyr med dill er supert, svin og retter med surkål er i de halvtørre rieslingers domene, juleribben er super til litt rikere/ modnere, men forholdsvis tørre rieslinger, og to av matuniversets aller beste mat og vinmatcher er en Mosel kabinett og henholdsvis norske ferskvannskreps kokt i saltvann og krondill eller vanlig taskekrabbe. Det er ren magi.

Tre produsenter

Markus Molitor

Disse tre produsentene er valgt ut ifra deres beliggenhet i Mosel og utvalget som er tilgjengelig om dagen her hjemme. Markus Molitors viner har fulgt meg siden jeg begynte med vin. Jeg var ikke overilt begeistret de første årene, samtidig kan jeg se at andre viner jeg likte bedre før er uinteressant i dag, så vi har nok begge utviklet oss. Molitor ligger lengst mot nord av de tre og det er nærliggende å si at han holder til i Zeltingen, nord for Bernkastel, men selve vineiendommen ligger litt opp i skogen på andre siden av elven. Som tyveåring startet Markus opp i 1984 da han tok over den syv hektar store eiendommen etter sin far. I 2002 var eiendommen vokst til 37 hektar og vinlisten hadde 150 oppføringer. I dag lages det mellom 200-300.000 flasker per år fra 38 hektar og ett stort utvalg vinmarker og stilarter er tilgjengelig. ZeltingerSonnenuhr og Schlossberg, WehlenerSonnenuhr, GraacherDomprobst, Bernkasteler Graben og ÜrzigerWürzgarten er de beste vinmarkene. En nylig smakt 1992 GraacherHimmelreichSpätlesetrocken på halvflaske var fremdeles ungdommelig og livlig. Den er kanskje tilgjengelig enda fra Record. 2007 GraacherDomprobst Riesling SpätleseTrocken er svært elegant og balansert, bestselgeren på polet, 2011 ZeltingerSonnenuhr Riesling Kabinett er ett av de beste kjøpene i prisklassen og får du tak i en av Auslesene fra 2010 er det løp og kjøp.

Grans-Fassian

Jeg møtte Gerhard Grans første gang i 2005 og har vært på mange besøk siden. Ett av mine store vinøyeblikk var når han åpnet en sjelden Spätlese Goldkapsel laget på uklonet riesling ute i vinmarken en strålende solskinnsdag, og utsikten kunne neppe blitt mye bedre. Eiendommen har dyrket vin siden 1624 og Gerhard tok over fra sin far i 1982. Han har økt fra 10 hektar til dagens 24 og holder til ett stykke syd for Bernkastel, i Leiwen. Beste vinmarker er LeiwenerLaurentiuslay, Drohner Hofberg og PiesporterGoldtröpchen. Hans tørre Hofberg er en av mine favoritter blant de tørre  vinene i dalen og noen flasker av den tidligere omtalte spätlese goldkapsel har blitt observert nylig på Vikapolet. En meget sjelden vin. Men fra Bibendum får du nå tak i en aldeles strålende rekke viner fra 2010, og TreittenheimerApotheke. En nyansert og flott tørr «Alte Reben», en lett og deilig forfriskende Kabinett, en rasepreget spätlese og en aldeles strålende auslese. Dette er viner du bør skaffe deg om du er rieslingentusiast. 2011 Mineralschiefer anbefales også.

Reichsgraf von Kesselstatt

Eiendommen er over 600 år gammel og ligger vakkert til syd i Mosel. I 1377 fikk Friedrich von Kesselstatt ansvaret for vinkjelleren til «valgkomiteen» for keiserne av det romerske keiserdømme.Frem til 1987 foregikk det hele i det vakre barokkslottet PalaisKesselstatt i Trier, som var hovedsetet til Grevene av Kesselstatt. I dag finnes fremdeles WeinstubeKesselstatt her. Günther Reh kjøpte eiendommen i 1978 og pusset opp SchlossMarienlay hvor vinene nå lages. Eiendommen driftes av hans datter Annegret og hennes mann Gerhard Gartner, en tidligere to Michelinstjerners kokk. Eiendommen er på 36 hektar hvorav 12 hektar hver langs elvene Mosel, Saar og Ruwer. Viktigste vinmarker er Scharzhofberg, BraunebergerJuffer, OckfenerBockstein, Josephshof og GraacherDomprobst. Vinene fra scharzhofberg er ofte flotte og 1989 Beerenauslese som jeg har smakt noen ganger er aldeles strålende, med en fabelaktig ettersmak. Men nå slippes det to viner fra 1999 og vin med alder er relativt sjeldent å finne fra Mosel. Begge fra PiesporterGoldtröfchen, en spätlese og en auslese. Begge har en fin eleganse og viser noe utvikling. Kan fint ligge noen år til om man ønsker det. Josephshöfer Kabinett kommer også inn igjen i mai, i 2012 årgangen. En ofte elegant vin, men denne er ikke smakt. Kontakt Palmer for tilgjengelighet.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy