Vind og vin

Den italienske øya Pantelleria er en av Italias mindre kjente øyer. Og likevel bringer den frem et smil om munnen blant de fleste italienske vinkjennerne. Årsaken er il passito og il moscato, Pantellerias to sødmefulle dessertviner. Den beste av dem, Ben Rye, er laget av Donna Fugata. Vin & Brennevin har vært på besøk.

Vindblåst, fantastisk, «arabisk» og stemnings- full, eksotisk og fjern, men likevel så nær – bare fem minutters flytur fra Roma. Et eller annet sted i Middelhavet, midt av trekanten mellom Sicilia, Malta og Tunis finner vi den italienske øya Pantelleria. De tilreisendes kjennskap til Pantelleria er nok ikke stor. Spesielt hvis man sammenligner øya med mer kjente turistmagnetene som Ischia, Capri eller Elba. Man ikke la deg lure, for denne litt mystiske, vulkanske øya har faktisk mye å tilby – historie, naturfenomener, en særegen arkitektur og skjønn arabiskinspirert mat. Den tidligere arabiske koloniseringen av øya har faktisk også gitt den sitt navn, Bint Ar- Riah – Vindens Datter – på grunn av de tidvis voldsomme vindene som blåser over øya. Det arabiske navnet ble senere til Pantelaream, deretter til Pantelleria.

Foruten sitt flotte kjøkken, er den knapt 83 kvadratkilometer halvstore øya hjemmet til en imponernede rekke lokale vinprodusenter. Hovedårsaken til den generøse vinproduk- sjonen på Pantelleria kalles Zibibbo, og den lokale, søte druen har gode vekstvilkår. Dette er den samme Zibibbo-druen som brukes i produksjonen av en rekke lokale hvitviner, så vel som til de to kjente Pantelleria dessertvi- nene – ravfarget Moscato, og den gule og litt mer søte Passito.

Og det er nettopp passito-en jeg har fått skjenket i glasset, og dette er ikke noen hvil- ken som helst passito. På flasken kan jeg lese «Ben Rye» av Donna Fugata, den er best kjent som Pantellerias beste passito.

– Jammen er det ikke godt og varmt i dag, men denne passito-en er iskald. Et lite glass vil gjøre godt før spaserturen, sier Antonio Rallo. Han er femte generasjon i en familie som mest av alt er kjent for Donna Fugata, en av Sicilias mest berømte viner.

Vi er i Khamma-området i nord-vest. Det er fantastisk utsikt over Middelhavets mørkeblå vannspeil, og de lange radene av vingårder, som er fylt med nesten modne Zibibbo-druer. Kalenderen sier oss at vi er i midten av august, og kvikksølvet har for lengst nådd 30 grader. Til tross for varmen, har vi et intenst program foran oss, for Antonio Rallo insisterer på å vise meg «Donna Fugatas hemmeligheter» på Pantelleria. En lang vinhistorie Antonio tar meg med ut for å vise meg noen av de viktigste vingårdene. Noen ganger stopper han for å sjekke druenes tilstand, og forklarer:

– Jeg vil få tillate meg å si at vår familie har en lang vinhistorie bak seg. I 1851 begynte familien min å produsere Marsala dessertvin. Senere ble min far, Giacomo, klar over det faktum at markedet var i ferd med å endre seg, blant annet hadde det å gjøre med at også italienernes matvaner endret seg. Dette fikk familien til å fokusere på produksjon av normale viner, altså røde og hvite viner. Donna Fugata har eksistert siden 1983, da vi startet med to varianter i byene Marsala og Contessa Entellina på sicilianske fastlandet. Det var ikke før noen år senere, i 1989, at vi kom til Pantelleria. Og produksjonsenheten hvor vi befinner oss i dag, ble faktisk først åpnet i 2006.

Navnet Donna Fugata – «Flyktende kvinne» – er en referanse til Maria Carolina, tidligere dronning av kongeriket Italia, og hustru til kong Ferdinando IV. På begynnelsen av det 19. århundre, rømmer hun fra Napoli til Sicilia idet Napoleons tropper invaderer Napoli. Den sicilianske forfatteren Giuseppe Tomasi di Lampedusa beskrev flukten i sin berømte roman «Il Gattopardo», som forteller om hvordan dronning Maria Carolina ble funnet på sitt gjemmested i regionen Sicilia, der Donna Fugata i dag har mange av sine beste vinåkre.

I en årrekke var Antonios foreldre, Giacomo Rallo og Gabriella Anca Rallo, primus motor i Donna Fugata. Deres innsats gjennom årene har båret frukter i en slik grad at Giacomo Rallo i 2006 ble tildelt en av Italias flotteste æresbevisninger: den italienske presidents “Ridder av det italienske arbeidsmarkedet”. I dag er det Antonio og hans søster, José Rallo, som er Donna Fugatas ansikt utad. Spesielt José har blitt en velkjent personlighet i det italienske vinmiljøet. Hun er ansvarlig for markedsføring og kvalitetsstyring, og i 2008 ble hun som første kvinne tatt opp i styret til den italienske banken UniCredit.

I 1999 var det faktisk José, som fikk ideen til et markedsføringsknep som fikk gjenklang i Italias vinverden: å plukke druer om natten. Chardonnay-druen er vanligvis moden for plukking i midten av august, når temperatu- ren i Sicilia gjerne er på rundt 35 grader. Om natten, er temperaturen nede i 16–18 grader, noe som gir langt bedre vilkår for plukking, og som også gjør arbeidet mindre anstren- gende. Nattplukkingen har blitt en populær begivenhet hos Donna Fugata, som gjerne invitere kjente kulturpersonligheter til denne happeningen, som ofte omtalt flere av Italias ledende vinmagasiner.

– Donna Fugatas markedsføring er absolutt ukonvensjonell i forhold til mange andre vinproduser. Foruten fokus på kvaliteten på produktene, har vi alltid fokusert mye på kultur. Ved en tilfeldighet oppdaget vi at søsteren min er en dyktig sanger, et talent vi har kunnet bruke i Donna Fugatas markeds- føringsstragtegi. Hun har blant annet sunget inn flere CD-er med jazz, sier Antonio.

Donna Fugata støtter også litteraturprisen “Giuseppe Tomasi di Lampedusa”, som i flere år har blitt skjenket en rekke kjente forfattere og kunstnere, blant annet Abraham Yehoshus, Tahar Ben Jelloun, Claudio Magris, samt den Oscar-vinnende filmmusikk-komponisten Ni- cola Piovani. Dette har bidratt til å gi Donna Fugata et image som «kulturvin.»

Vanskelige forhold
Mens vi forflytter oss fra en vingård til en annen, merker jeg meg at Antonio ofte bruker det italienske uttrykket «viticoltura Eroica», heroisk vindyrking, som betyr vindyrking under spesielt vanskelige forhold. Som her 11 på Pantelleria. Klimaet kan være goldt og forblåst. Vinmarkene er ofte plassert på ufremkommelige steder, og de gamle vinstok- kene er ofte så lave at de gjør innhøstningen til en fysisk utfordring. I tillegg har du de såkalte «muretti en secco», steinmurer som kranser inn vingårdene. De trenger hyppigere vedlikehold, og de siste tre årene har Donna Fugata restaurert mer en tre kilometer av dem, på Pantelleria. Antonio Rallo sier at Donna Fugata på Pantelleria trenger tre ganger så stor arbeidskraft som på det sicilianske fastlandet, for å produsere samme mengde vin.

– Ja, det er ofte vanskelige forhold vi arbeider under her på Pantelleria. Vi har totalt 11 se- parate jordlapper hvor vi dyrker vin, inkludert Khamma, Mueggen, Ghirlanda, Bukkuram og Martingana. Den eldste vingården er i Khamma-området og er over 100 år gammel, noe som er ganske uvanlig. Zibibbo-druen er god til å tåle varmen på øya, og trives best i kalkholdig jord. Gjennom årene har vi sakte funnet ut hvilke områder på øya som er den mest fruktbare, sier Antonio

Vi skal nå besøke en vingård nær Martingana. Men før vi gjør det, vil Antonio vise meg en liten perle på Donna Fugatas eiendom. Det handler om en «giardino», en sirkulær stein- struktur – man kan kalle det en «steinhage» – som beskytter et eller flere situstrær. Veggen er ca. tre meter høy, og du må nærmest krype inn gjennom et lite hull for å komme inn i dette perfekte mikroklimaet, der flere vakre, gamle appelsintræer vokser beskyttet mot den harde vinden. Hagen er en av de best bevarte på Pantelleria, og i 2008 donerte Donna Fu- gata hagen til FAI – Italias Miljøstiftelse, som senere erklærte hagen for beskyttet område.

Casanovas forførende vin
Vi har satt oss i Antonios bil, og kjører mot Martingana hvor vinplukkingen er i full gang. Når vi ankommer, ser vi rikelig med røde plastbokser som er fylt opp med Zibibbo- druer. Et dusin plukkere går rundt i terrenget over flere terrasser, som synes å føre direkte ned i Middelhavet. Dette må være en av Italias vakrest beliggende vinmarker, og er man ikke vant til dette synet, er det praktisk talt umulig å plukke druer. Øynene søker hele tiden mot denne fantastiske utsikten.

Antonio gir meg noen druer, som jeg putter i munnen. Den søte og sukkerrike smaken er lett gjenkjennelig, og jeg er ikke i tvil et sekund om at disse druene snart vil bli til henholdsvis moscato og passito. Den gulak- tige moscato og den ravfargede og litt søtere Passito har duftnoter som går fra dadler til honning, aprikos og modne frukter.

Jeg hjelper litt til med vinplukkingen mens jeg tar bilder. Og nå sildrer svetten nedover kinnene. Men Antonio viser ingen nåde. Det er fortsatt ett stopp til på turen.

Vi kjører mot Piano di Ghirlanda. Her kom- mer vi til noen rekker av små «drivhus», der Zibibbo-druene ligger og tørker i 40 graders varme. De ligger i le, i tilfelle det skulle falle litt regn. Dette er en viktig den av proses- sen, som varer i rundt 20 til 25 dager, på vei til det ferdige produktet. I løpet av denne tørkeperioden blir druene til rosiner, som senere blandes med Zibibbo-saften på veien til sluttproduktet.

Det er nå sent på ettermiddagen, og vi kommer tilbake til Donna Fugatas vinutsalg i Khamma, der en lang rekke av selskapets viner har blir stilt opp før fotografering. De vakre etikettene er tegnet og designet av Antonios mor, Gabriella Anca Rallo, og er helt klart en hyllest til det sicilianske solfylte landskapet – de dominerende fargene er gult og oransj. Her er det både røde og hvite viner, inkludert den livlige hvitvinen Lighea, som Donna Fugata produserer nettopp her på Pantelleria. En vin som med sin letthet og sødme er en perfekt match til et bredt spekter av retter fra Pantellerias eksotiske kjøkken.

Antonio skjenker meg et glass Ben Rye. Den er myk som fløyel, og for meg representerer den den ultimate duften av Pantelleria. Etter et glass med kald passito på en varm sommerdag, er jeg faktisk rede til å tro på legenden om Casanova som serverte et glass av denne vinen til sine kvinner. Noe som gjorde hans erorbringer legendariske!

www.donnafugata.it

Fakta
Litt om Zibibbo-druen (også kalt Moscato d’Alessandria) Druen har fått sitt navn fra det arabiske zibibb, som betyr rosiner. Druen kom til Sicilia for mange hundre år siden, og ble brakt til øya av araberne. På Pantelleria, hvor klimaet er varmt, tørt og forblåst, har denne druen perfekte vekstforhold for å utvikle et høyt sukkerinnhold og en rik aroma.